Kennel Niwami

Bosse er her på ferie for tiden. Han skal bare være en uke, så det blir ikke så lenge. Gemma og han koser seg i hverandres selskap og nyter turene sammen. Siden Gemma bodde hos Ingrid og Sigmund i flere måneder da vi bygde hus, er det helt naturlig for henne og Bosse å tilbringe mye tid sammen.

Bosse kom torsdag kveld, og på fredag måtte han være første dagen "på jobb". Han var med meg og Gemma på klinikken. Dette er en uvant situasjon for Bosse, og det er masse å forholde seg til; mennesker, hunder, katter og ikke minst fryyyyktelig mange rare regler - synes Bosse. Det er ikke lov å si hverken "Hei" eller "Bøøø" eller noen andre ting når det kommer noen inn, det er heller ikke lov til å snuse eller slikke på gulvet. Og så er det kun på spesielle tisseplasser ute det er lov å gjøre nettopp det. Vi prøver så godt det lar seg gjøre å begrense tissing utenfor klinikken av hensyn til alle som ferdes der. Det synes Bosse forsåvidt er helt greit, for det har han vært borti før. Men å ikke hilse på de som kommer synes han er helt uhørt. Men han er så flink atte. Så når "ferie"-uka er over vil jeg tro han har skjønt og innfunnet seg med at slik er det på jobben til Gemma:). Bosse var sliten på fredag kveld; det ble mye inntrykk. Men lørdag formiddag dro bikkjene og Martin og jeg til Ingeberg og tok en økt rundering og feltsøk. Martin var figurant og gjemte seg fryktelig godt. Men begge bikkjene fant han etter grundig søk. Da jeg gikk for å hente bikkjene etter funnet, skjønte jeg at der er urskog på Ingeberg:wink:. Det er neimen ikke rart at folk kan gå seg vill i "kjent" skog. Hadde det ikke vært for at den bikkja som sto igjen og ventet på tur bjeffet, hadde det vært veldig lite å orientere seg etter. Det var en liteh aha-opplevelse. Spørs om jeg må lære av Lars Monsen og se meg bedre rundt når jeg beveger meg ut av stien. Felstsøket gikk sånn passe. Det var fryktelig varmt og det virket som om det bremset begge litt. Men de fant iallfall 3 gjenstander begge to, og de var veldig tilfredse da vi satte kursen hjemover.

Søndag rakk vi kun en kjapp tur gjennom skogen før vi måtte hjem og forberede bursdagsselskap; Martin fyller 17 år i dag. Å ha to spinoner i huset når det fylles med 19 gjester er ingen sak. De tar livet med ro og ligger som slakt under kjøkkenbordet.

I dag har bikkjene vært på tur med Britt og meg. De løp og forsvant ganske tidlig på turen, jeg antar at det var natulige behov som var årsaken. Finnes ikke do i Ottestad, sier Bosse. Da benyttet vi anledningen til å gjemme oss så de skulle få jobbe iallfall litt i dag også. Og jammen måtte de søke. Vi var nok heldige med vindretningen for de måtte virkelig jobbe litt før de fant oss. Gemma kom først, og etter høylydt ros til henne skjønte vi at Bosse var et stykke unna. Så vi kommanderte Gemma ned i ligg og satt musestille og ventet mens vi etterhvert så at Bosse lette. Det er kjempegøy å sitte slik å følge med på hvordan de jobber, og å se gleden de viser når de kommer fram til målet.

Nå koser de seg ute i sola begge to.

I morgen skal vi på jobb igjen, og etter det er det atter trening i Imerslundmarka. Vi gleder oss:-)