Kennel Niwami

Det er lenge siden sist jeg oppdaterte her inne - ingen unnskyldning å vise til.

Dagene har stort sett gått i sin vante rytme. Vi har trent rundering og feltsøk, men den 16.juni begynte en ny tidregning i treningssammenheng. Da introduserte Ruth oss for blodsportreningens prinsipper.

Og gjett om det ble suksess fra første bloddråpe!!!

Den kvelden la alle i gruppa ett spor for hver sin hund. Gemma var den første til å gå sporet sitt, da det var 30 min. gammelt. Hun satte avgårde og det gikk jo så fort at hun ble "skuffende" fort ferdig. Det var nesten så jeg ikke fikk med meg hvordan hun jobbet før "elgen" var funnet. "Elgen" var en stor bruskbein-bit av elg, namnam. Dette var første gang Gemma sto igjen og hylte når hennes jobb var utført.

Fredag den 19. juni la jeg ut ett spor hver til Gemma og Bosse i Imerslundmarka, før jeg dro til Ingrid og Sigmund og drakk kaffe mens sporet satte seg. Sporene nærmet seg timesgamle da vi dro avgårde med hunder og langliner.

Bosse var først ute den dagen, og han er sååå spornøye. Snuta pløyer skogsbunnen og ikke et drypp passerer snuta hans uten at han har luktet på den. Det ser iallfall slik ut. Og det gikk ikke lange stunden før han var ved målet og belønningen.

Gemma var mer enn klar da det var hennes tur. Hun fant sporet umiddelbart og dro avgårde. Jeg må prøve å holde henne litt igjen slik at hun ikke raser altfor fort frem. Stakkars den tenkte jegeren som skal følge på for å avlive elgen;-). Det må sies at merkinga mi denne dagen var aøt annet enn imponerende. Nakne klesklyper synes dårlig, basta!!! Men Gemma fòr innover, og da vi var der jeg var overbevist om var sporslutt, var Gemma ikke enig. Hun fortsatte å søke. Jeg ble veldig ukonsentrert, og skuffet på Gemmas vegne som jobbet så godt, siden jeg var overbevist om at en rev måtte ha stukket av med bruskbenet, og svimet rundt i sporet. Men plutselig så vi at Gemma hadde funnet benet!!! Så hun fikk da lønn for strevet til slutt. Jeg gikk hjem med blandede følelser ang min egen prestasjon, men var allerede da klar for en ny omgang.

Så i går, mandag 22. juni, dro Ingrid og jeg ut sammen med Bosse og Gemma og to kjekke karer; Magnus og Kristian. Guttene på 6 og 8 år syntes det hørtes veldig spennende ut med blodspor, og lurte fælt på hvordan dette skulle gjøres. Vi forklarte at de ikke kunne være med å legge sporet og at det vi gjorde var å "såre" en elg eller rådyr, der sporstarten var. Og sporet vi la ut var etter det sårede dyret. Spennende!!!! Guttene er veldig fornfutige så det var full forståelse for at slik måtte det være. Etter sporleggingen koste vi oss med formiddagsmat som Ingrid hadde smurt og tatt med. Guttene hadde nesten ikke tid til å spise for kreativiteten kokte i begge to. Så de fòr avgårde og bygget, klatret og bar ved til gapahuken. Det var veldig trivelig å tilbringe tid i skogen sammen med såpsass små unger igjen - mange år siden sist Når sporene var en time gamle skulle vi ut å gå. Guttene bel forklart at vi måtte være stille - vi skulle jo finne en såret elg, og den måtte vi ikke skremme. Så Gemma gikk først, så jeg, Ingrid og guttene på rad og rekke. Gemmas spor var ikke så langt, og hun gikk helt perfekt, etter mine øyne..... Kristian og Magnus var "merkegutter" plukket ned merkingen min. De var så flinke atte. Så var det Bosses tur. Og sporet hans var LANGT. Vi lurte nesten på om vi måtte lete etter Ingrid, guttene og jeg, da hun la sporet sitt. For hun ble jo borte.... Men hun fant ut igjen på egenhånd. Bosse var like spornøye denne gangen. Vi andre fulgte hakk i hæl - helt til jeg tråkket den ene skoen av Kristian. Dermed ble vi hengende etter og brukte merkene for å finne de andre. Kristian og jeg plukket ned merkingen etterhvert som vi gikk, så da vi kom fram til de andre var den jobben gjort. Bosse imponerer både meg og Ingrid med presisjonen i sporet, det var tross alt bare det tredje blodsporet han gikk. Gemma finner også fram til sporslutt uten problemer, men hun jobber på en annerledes måte synes det som.

Vel tilbake ved gapahuken, er gutta med èn gang i full sving med det de gikk fra. De har slettes ingen hast med å dra hjem. Så vi tar litt mer kaffe og koser oss i finværet, mens vi etterhvert rydder og gjør oss klare til å gå. Magnus og Kristian er veldig klare på at de vil til gapahuken igjen senere:-)

Tusen takk for en deilig dag i skogen!!!