Kennel Niwami

Gemma har bedt om egen blogg, for hun synes det er viktig at hun får fortalt fra sitt liv sett med hennes øyne. De ser nemlig ting ganske så annerledes av og til enn mine øyne, synes hun. Så herved er den her og hun sier hun også vil legge inn noe av sms-korrespondansen hun har med vennene sine - spesielt Bosse.

Endelig har jeg fått mulighet til å fortelle alle mine venner fra mitt liv. Jeg er altså Gemma, en Italiensk spinone født den 17.07.2006. Det egentlige navnet mitt er Donna Liberata`s Gemstone Sapphire. Flott, ikke sant? Jeg ble født hos Ann-Sofie som er moren min. De sier at jeg har en annen mor, men henne kan jeg ikke huske. Men det kommer visst av at hun døde når jeg og alle de 11 søsknene mine var 2 dager gamle, og dermed måtte Ann-Sofie ta over jobben hennes med å gi oss mat og få oss til å tisse og bæsje. Jeg har blitt fortalt at hun har gjort en imponerende jobb. Imponerende er visst noe veldig fint.

Jeg flyttet til mor og far den 29. desember 2006 da jeg var nesten 5 1/2 mnd gammel. Turen fra Gøteborg til Romedal var ikke noe mindre enn forferdelig. Jeg var såååååå sjuk, og kastet opp og kastet opp og syntes at vi aldri kom fram. Men som dere skjønner så gjorde vi da det til slutt. Og dermed bar det rett i dusjen for å vaske av oppkast og sikkel. Det lovte ikke godt, men alt nå kan jeg si at det gikk veldig bra. Jeg trives kjempegodt og mor og far er veldig glad i meg. Mor sier at jeg er gulljenta hennes, og det er så fint.

Jeg jobber deltid på Oonasin Dyreklinikk, der også mor jobber. Jeg startet i makuleringsavdelingen, noe som visst er vanlig startstilling for små valper der. Siden avanserer vi til f.eks. telfonteknisk ansvarlig, eller leketante for bekymrede valper. Akkurat nå vet jeg ikke helt hvor jeg har mine oppgaver. Jeg prøver å være vakthund, men det er visst ingen stilling der som dette går under, så det er ikke populært at jeg boffer når det kommer pasienter. Jeg har fått gult kort pga boffingen, og dersom jeg ikke slutter, får jeg rødt kort og må visst være hjemme. Det har jeg ikke lyst til altså, så jeg må nok slutte med det der. Skyld ikke på meg den dagen noen kommer og tar menneskene jeg jobber sammen med, jeg har prøvd å passe på de.  

Så vi får se om det blir andre viktige oppgaver å ta fatt på.

Jeg har mange venner:

Gitte labrador er veldig grei. Hun bor hos bestemor og bestefar Romedal. Hun har fått noe de kaller forkalkning i ryggen, og kan bare leke de dagene hun ikke har så vondt. Av og til er jeg på "rideleir" hos Gitte. Det er hun som er mest rytter og så er jeg hest. Vi synes det er kjempemoro, men menneskene synes visst ikke det.....

Bosse Spinone og jeg er bestevenner. Bosse ble født hos mor og far så da er vi kanskje søsken....? Han bor nå hos Ingrid og Sigmund på Ingeberg og er 10 måneder eldre enn meg. Han er  kjempesnill og så får jeg bestemme over han, tøft. Jeg har også bodd hos Ingrid og Sigmund. Det var mens mor og far bygde hus i Holmlund, men da det var ferdig flyttet jeg dit, jeg også.

Oona Rhodesian Ridgeback er sjefen min. Hun "eier" visst klinikken, men jeg synes hun finner seg i mye fra menneskene hun har ansatt. Det kommer jeg til å fortelle mer om siden. Hun er 3 år eldre enn meg, og er litt streng, men veldig snill.

Serwa Rhodesian Ridgeback er min bestevenn på jobb. Hun er bare 4 måneder eldre enn meg. Ja, hun fyller faktisk 3 år om 5 dager. Tenker vi skal feire litt da. Serwa var telefonteknisk ansvarlig en liten stund. Men siden hun hadde begynt i den jobben uten lov, og telefonen ble "død" måtte hun slutte der.

Frøya huskatt bor sammen med meg og er verdens fineste pus. Hun skjønner ikke helt at jeg vil leke når jeg logrer og jeg jobber med å finne ut av hvorfor. Men hun er bare snill med meg, og klorer aldri.

Thea Ragdoll flyttet til oss i november -08 og er også veldig snill. Men hun leker ikke med meg. Jeg får lukte på henne så mye jeg vil, og av og til stryker hun seg inntil meg. Det er visst for at hun er glad i meg, sier mor.

Og så må jeg nevne Kiara huskatt. Kiara bor hos Anna i Bergen og er ferievenninnen min. Hun er med når Anna skal hjem på ferie, slik som på sommerferie, juleferie og påskeferie. Kiara var veldig heldig som fikk flytte til Anna. Men først bodde hun hos noen som heter Dyrebeskyttelsen i Bergen. Dit kom hun sammen med søsknene sine da de var cirka 4 uker gamle. Noen hadde satt alle sammen i en eske og gått fra de på kaia i Bergen. Det høres skummelt ut synes jeg. Og så fant Anna henne hos Dyrebeskyttelsen og fikk kjøpe henne etter å ha lovet at hun skulle passe godt på henne. Kiara her èn stor interesse, og den har vi egentlig til felles men jeg har mange andre interesser i tillegg da, og det er MAT. Mor sier det er fordi Kiara var så sulten da hun bodde i pappesken og at hun er redd det plutselig ikke skal være mer mat igjen.

Fritjof  Corgi er hunden til Marit. Han er ofte på besøk hos oss på klinikken. Ikke for at han er sjuk altså, men fordi han er så glad i store, langbente jenter på 4 bein. Jeg tror Serwa er yndlingsdama hans og det er helt ok for meg. Jeg har jo Bosse. Og så hjalp Fritjof og Marit til på klinikken da mor hadde vondt i ryggen i fjor. Men da var jeg hos Ingrid og Sigmund og hadde vel på en måte ferie.

Nå begynner jeg å bli sliten av all skrivingen og tror jeg skal legge meg på sofaen en stund. Så skal jeg skrive mer senere. Jeg skal sette inn bilder av alle vennene mine senere også.

Klem til alle der ute fra Gemma.

Hei igjen, her er jeg!!

Som dere vet trener jeg og mor sammen med mange andre på tirsdager. Jeg begynner å lure på om mor har gitt opp å få jakthund av meg. Men hun har prøvd altså, den skal a ha. Men det er visstnok litt dårlig med tilbud som passer for spinoner her vi bor. Nå håper hun at det skal bli et jakthundkurs hos Oslo Hundeskole i vår. Men når jeg tenker på det, tror jeg at jeg faktisk har det bra nok slik jeg har det nå også. Jeg jakter jo ikke på fugl, men jeg ser da mange...... Og dessuten har vi begynt å trene noe som heter rundering og det er kjempemoro. Å trene rundering er når jeg må finne noen som har gått seg bort i skogen. Men det er noe jeg lurer litt på... Og det er om mange av de jeg kjenner er så dårlige til å finne fram i skogen... De går seg jo bort alle sammen; mor, far, Sigmund, Ingrid, Synnøve og Maria, alle blir borte. De skal være glad jeg er så flink til å lete, for hvordan skulle de ellers ha funnet veien hjem? Jeg bare spør. Men det er litt rart at alle alltid har med seg godbiter når de går seg bort. Det er jo fint det da, for da får jeg godteri når jeg har reddet de. Det er ikke bare trening når vi er i skogen altså. Vi løper og har det moro også. Det er som regel jeg og Bosse som løper da, og mor, Ingrid og Sigmund loffer etter oss. Av og til er far med også, og for ikke lenge siden hadde de jammen med seg mat og kaffe også, og de satt og spiste mens jeg og Bosse sjekket litt rundt omkring. Jeg tror jeg kunne være i skogen hele dagen jeg, bare jeg hadde hatt med meg Bosse. Kanskje vi kunne vært alene òg vi, for vi finner da iallfall frem, selv om vi går utenom stien.

I går var det noe som heter 17. mai. Det er nok noe veldig fint, for dagen før måtte jeg i dusjen. " Må være ren på 17. mai." sa mor. Og i går formiddag dro mor, far  og jeg til Hamar. Vi skulle se på et tog som heter Barnetoget. Det var nå et rart tog da. Massevis av barn - og voksne - som gikk etter hverandre med flagg i hendene sine og ropte "Hurra". Og alle hadde fine klær på seg. Hmmm, rart. Det var litt skummelt da musikken kom marsjerende, og når det som heter trommer kom siden av meg ville jeg løpe og gjemme meg. Men mor var jo ikke redd, så jeg tenkte jeg kunne vente med å rømme til de kom etter meg. Derfor slapp jeg å rømme, for de gikk jo bare forbi. Det var ikke farlig jo. Og når vi gikk til bilen igjen, gikk vi ved siden av trommene i mange meter, og jeg brydde meg ikke, tøff som jeg er. Etter at vi var på Hamar dro vi til Stange, for det var visst et likt tog der også. Det toget var litt mindre.Musikk var det der også, men da visste jeg at det ikke var farlig så jeg bare sto og så på. Etter at vi hadde sett på togene, dro vi til bestemor en liten tur. Etter det besøkte vi Gitte i Romedal. Det var moro å leke litt med henne igjen. Men jamen ble jeg sliten av den dagen altså. Så da mor og far dro bort for å spise middag, ble jeg hjemme. Jeg gikk og la meg litt før ni for jeg tror jeg var helt utslitt. I morra skal vi på trening igjen og jeg gleder meg allerede.

Gemma.

Åh, det er deilig med hyttetur, dere. Jeg tar det som en selvfølge at vi har det på samme måten alle sammen, vi som er så heldige å ha ei hytte (hvis ikke, har jeg hørt noen snakke om noen som heter Mattilsynet og som kan hjelpe hunder som ikke har det så godt). Det vil si; fri tilgang til sofaen, egen seng i størrelse 75 x 200 cm, intet mindre takk, og å få ligge i fanget så mye en vil. Strikketøy og lignende er jo til å legge bort, slik at det blir hender ledige til å sørge for komforten når en ligger på fanget. Jeg er ikke helt fornøyd med kjøkkenet, for jeg synes menneskene dytter innpå, mens jeg får bare de brune, vante "knortene". De er jo greie for så vidt, men det er mye annet som er godt også. Dere skulle kjent hvor godt det lukter i søppelbøtta. Jeg er sikker på at det er mye godt der, som jeg kunne fått. Men de setter den så høyt, så det er helt komplett umulig å fa tatt en titt, kjenner bare lukta. Jeg må tenke ut en plan på hvordan jeg kan få en forandring på dette. Mor og far hadde med seg noen venner på besøk på hytta denne helgen, og jeg overhørte at inne på mor og fars soverom sa de at det var 5 sengeplasser...... Hmmm, jeg kan ikke se at det er mer enn 4 til menneskene, for den ene er faktisk MIN!!! Så enten kan de ikke telle, eller så må jeg sørge for å ligge i senga mi så det ikke blir plass til andre der. Jeg klarer å breie meg hvis jeg vil, og da er det nok ikke plass til andre nei.

Å være med å trekke på ski, er bare sååååååå kult da. Det går litt for smått når far går foran, men både han og mor er så blide når jeg gjør som de sier. Så jeg går bak far, men foran mor for hun henger i selen, haha. Og så sier hun "Bra", "Flink" og andre koselige ord. Og når vi stopper litt får jeg klapp og klem og enda mer av de koselige ordene. Jeg var litt bekymret når vi dro ut på ski på lørdagen, for som dere kanskje har sett her inne, så gikk ikke den første skituren sammen med mor spesielt bra. Men hun har blitt så flink, og jeg er stolt av henne. Her er sms`ene jeg sendte til Bosse, og de han sendte meg, etter skituren på lørdag. Syntes han måtte får et lite livstegn fra meg når jeg var så "langt" borte: "Nå har jeg vært på skitur m mor og far. Mor var sååå flink, har ikke kjørt på meg èn eneste gang. Nå skal vi tilbake på hytta og KOSE oss. Klem fra Gemma." Og Bosse svarte slik: "Så godt å høre, Gemma. Du skjønner d at a mor er veldig lærenem, så nå har a d inne. Hvorpå jeg svarte: " Ja, jeg er litt stolt av a nå altså, for jeg var ikke imponert første gang hu var med. Så nå tror jeg at jeg skal glede meg til påske."

Som dere skjønner, er det visst aldri for sent for menneskene å lære heller. Det er betryggende.

Ja, så nå gleder jeg meg altså til påske. Da skal vi nok gå masse på ski.

God påske til dere alle!!

Klem fra Gemma.